Innsyn i personopplysninger: hvor lang tid har virksomheten på å svare?
Ber du om innsyn i opplysningene en virksomhet har om deg, skal den svare uten ugrunnet opphold og senest én måned etter at den fikk forespørselen. Fristen kan forlenges med to måneder, men da må du få beskjed med begrunnelse innen den første måneden. Innsynet er som hovedregel gratis.
Ber du en virksomhet om innsyn i personopplysningene den har om deg, skal den svare uten ugrunnet opphold og senest én måned etter at den mottok forespørselen. Fristen kan forlenges med ytterligere to måneder når det er nødvendig på grunn av antallet forespørsler eller hvor kompliserte de er, men da må virksomheten gi deg beskjed om forlengelsen, med begrunnelse, innen den første måneden. Innsynet og den første kopien skal være gratis. Reglene står i personvernforordningen (GDPR) artikkel 12 og 15, som gjelder som norsk lov gjennom personopplysningsloven.
Hva sier reglene om svarfristen?
Personvernforordningen artikkel 12 nr. 3 sier at den behandlingsansvarlige skal informere deg om hvilke tiltak som er truffet på grunnlag av forespørselen din, uten ugrunnet opphold og senest én måned etter mottak. Det betyr at én måned er en ytre grense, ikke en frist virksomheten automatisk kan bruke fullt ut. En enkel forespørsel til en liten virksomhet bør ofte kunne besvares raskere.
Forlengelse med to måneder er bare tillatt «ved behov», og det skal tas hensyn til antall forespørsler og hvor komplekse de er. Virksomheten må fortelle deg om forlengelsen senest én måned etter at den mottok forespørselen, og den må begrunne forsinkelsen. Hører du ingenting på en måned, er fristen normalt oversittet.
Vil virksomheten ikke gjøre noe med forespørselen din, skal den etter artikkel 12 nr. 4 si fra uten opphold og senest innen én måned, forklare hvorfor og opplyse om at du kan klage til en tilsynsmyndighet og bringe saken inn for domstolene. Datatilsynet skriver at fristen på én måned også normalt gjelder når du får avslag.
Sender du forespørselen elektronisk, for eksempel på e-post, skal svaret om mulig gis elektronisk, og kopien av opplysningene skal gis i en vanlig elektronisk form hvis du ikke ber om noe annet (artikkel 12 nr. 3 og artikkel 15 nr. 3).
Hva har du krav på å få vite?
Etter artikkel 15 har du rett til å få bekreftet om virksomheten behandler personopplysninger om deg. Gjør den det, har du rett til innsyn i selve opplysningene og til informasjon om blant annet:
- formålene med behandlingen
- hvilke kategorier av personopplysninger som behandles
- hvem opplysningene er eller vil bli utlevert til, særlig mottakere utenfor EU/EØS
- hvor lenge opplysningene skal lagres, eller hvilke kriterier som avgjør det
- retten til å be om retting, sletting eller begrensning, og retten til å protestere
- retten til å klage til en tilsynsmyndighet
- hvor opplysningene kommer fra, hvis de ikke er samlet inn fra deg
- om det brukes automatiserte avgjørelser, herunder profilering, og i så fall logikken bak og konsekvensene for deg
Sendes opplysningene til et land utenfor EU/EØS, har du også rett til å få vite hvilke garantier som gjelder for overføringen (artikkel 15 nr. 2).
Hva koster innsyn?
Den første kopien av opplysningene skal være gratis. Ber du om flere kopier, kan virksomheten kreve et rimelig gebyr basert på administrasjonskostnadene (artikkel 15 nr. 3). Etter artikkel 12 nr. 5 kan virksomheten bare kreve gebyr eller nekte å etterkomme forespørselen hvis den er åpenbart grunnløs eller overdreven, særlig hvis den gjentas. Det er virksomheten som har bevisbyrden for at forespørselen er åpenbart grunnløs eller overdreven.
Datatilsynet skriver at du kan be om en ny, gratis kopi hvis det har gått en stund siden sist og du mistenker at virksomheten nå behandler flere eller andre opplysninger enn før.
Kan virksomheten be deg om legitimasjon?
Ja. Hvis det er rimelig tvil om hvem du er, kan virksomheten be om de ekstra opplysningene som er nødvendige for å bekrefte identiteten din (artikkel 12 nr. 6). Det skal hindre at opplysningene dine havner hos feil person. Virksomheten kan ikke bruke dette som påskudd til å be om mer enn det som trengs. Det er lurt å sende forespørselen fra en e-postadresse eller konto virksomheten allerede kjenner deg fra.
Når kan du nektes innsyn?
Retten til kopi skal ikke ha negativ innvirkning på andres rettigheter og friheter (artikkel 15 nr. 4). Inneholder kopien opplysninger om andre personer eller forretningshemmeligheter, skal virksomheten normalt sladde de delene, ikke nekte innsyn i alt.
Personopplysningsloven § 16 gir i tillegg særnorske unntak. Innsynsretten omfatter blant annet ikke opplysninger som
- er av betydning for Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser, når de kan unntas etter offentleglova §§ 20 eller 21
- må hemmeligholdes av hensyn til forebygging, etterforskning og rettslig forfølgning av straffbare handlinger
- det må anses utilrådelig at du får kjennskap til av hensyn til helsen din eller forholdet til personer som står deg nær
- er underlagt taushetsplikt i lov eller med hjemmel i lov
- bare finnes i tekst utarbeidet for intern saksforberedelse og ikke er utlevert til andre, så langt det er nødvendig
- det vil være i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser å informere om
Nekter virksomheten innsyn etter § 16, må den begrunne det skriftlig og vise presist til hvilken unntaksbestemmelse den bygger på.
Reglene gjelder virksomheter og andre som behandler personopplysninger. Datatilsynet påpeker at personvernregelverket i hovedsak ikke gjelder når en privatperson bruker opplysninger om deg i en rent privat sammenheng.
Eksempel
Kari har vært kunde i en nettbutikk og får stadig reklame. Hun sender en e-post til kundeservice 3. mars og ber om innsyn i alle opplysninger butikken har om henne, hvor de kommer fra og hvem de er delt med. Butikken må svare uten ugrunnet opphold og senest 3. april. Mener butikken at den trenger mer tid, må den si fra innen 3. april og begrunne hvorfor. Siden Kari spurte på e-post, skal hun få kopien i et vanlig elektronisk format, gratis.
Hva gjør du hvis virksomheten ikke svarer?
Send først en kort purring der du viser til datoen for forespørselen og til artikkel 12 nr. 3. Får du fortsatt ikke svar, eller mener du at du har fått for lite innsyn, kan du klage til Datatilsynet. Retten til å klage til en tilsynsmyndighet følger av artikkel 77, og Datatilsynet skriver at du kan klage eller tipse dem hvis virksomheten ikke har svart innen en måned. Datatilsynet har også et eget skjema du kan bruke når du ber om innsyn.
Når bør du få hjelp av advokat?
I de fleste saker klarer du deg selv med en skriftlig forespørsel og eventuelt en klage til Datatilsynet. Det kan være lurt å få råd hvis innsynet gjelder en arbeidskonflikt, en mulig erstatningssak eller sensitive opplysninger, eller hvis virksomheten nekter innsyn med henvisning til unntak du mener ikke passer. Innsyn i pasientjournal, saker hos NAV og barnevernet har egne regler i tillegg, og Datatilsynet viser til egne sider om dette.