Kost, reise og losji – når skal arbeidsgiver dekke utgifter?

Hvordan kost-, reise- og losjigodtgjørelse bør dokumenteres i arbeidsforhold, og hvorfor avtale, tariff, allmenngjøring og skattebehandling må skilles.

Godtgjørelse må forankres i riktig regelsett

Rett til dekning av kost, reise og losji kan følge av arbeidsavtalen, tariffavtale, personalreglement eller særregler i allmenngjorte bransjer. Arbeidsavtalen skal opplyse om tillegg og andre godtgjørelser som ikke inngår i grunnlønnen. En arbeidsgiver bør derfor ikke bruke en generell «utgifter dekkes etter behov»-tekst når ordningen i praksis har faste regler.

Skill refusjon fra lønn

Utgiftsrefusjon etter bilag, kilometergodtgjørelse, kostgodtgjørelse og andre satser kan ha ulik kontraktsmessig og skattemessig behandling. Avtalen bør beskrive hvilke reiser eller oppdrag som kvalifiserer, hvilken dokumentasjon som kreves, hvilke satser eller faktiske kostnader som refunderes og når oppgjøret skjer.

Allmenngjøring kan gi obligatoriske vilkår

Flere allmenngjøringsforskrifter har bestemmelser om reise, kost, losji eller arbeidstøy. Hvilke regler som gjelder avhenger av bransje og arbeidssituasjon. Ved utsending, reiseoppdrag eller arbeid på skiftende steder kan klassifiseringen være særlig viktig. Bruk derfor gjeldende forskrift, ikke en gammel sats lagret i en mal.

Produktregel

Nodin Legal bør generere den privatrettslige avtalen og lagre kilde/virkningsdato, mens skatte- og lønnsbehandlingen bør hentes fra oppdaterte lønns-/regnskapsregler. Se lønnsendring og lønnsslipp.

Norge