Hva er varsling om kritikkverdige forhold på jobben?
Forklaring av hva som regnes som varsling etter arbeidsmiljøloven, hva et kritikkverdig forhold er, og når en personlig arbeidskonflikt faller utenfor varslingsreglene.
Kort svar
Varsling etter arbeidsmiljøloven betyr at en arbeidstaker sier fra om et mulig kritikkverdig forhold i virksomheten. Det er innholdet i det som meldes fra om – ikke om meldingen kalles «varsel», «avvik», «bekymringsmelding» eller «klage» – som avgjør om varslingsreglene gjelder.
Alle arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. Innleide arbeidstakere har også rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten de er leid inn i. Vernet følger arbeidsmiljøloven kapittel 2 A.
Hva kan være et kritikkverdig forhold?
Arbeidsmiljøloven § 2 A-1 peker blant annet på forhold som strider mot rettsregler, virksomhetens skriftlige etiske retningslinjer eller etiske normer det er bred tilslutning til i samfunnet. Eksempler kan være fare for liv eller helse, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø eller brudd på personopplysningssikkerheten.
Listen er ikke uttømmende. En faglig uenighet kan for eksempel utvikle seg til en varslingssak dersom det som avdekkes, faktisk gjelder et mulig lovbrudd eller annet kritikkverdig forhold.
Hva er normalt ikke varsling?
Ytringer som bare gjelder arbeidstakerens eget arbeidsforhold, regnes som utgangspunkt ikke som varsling etter kapittel 2 A. Typiske eksempler er uenighet om egen lønn, arbeidsmengde, fordeling av arbeidsoppgaver, personalkonflikt eller egne avtaleforhold.
Det finnes likevel et viktig forbehold: Dersom en slik sak samtidig gjelder et kritikkverdig forhold som omfattes av § 2 A-1, kan varslingsreglene gjelde. Det er derfor feil å avvise en melding bare fordi den også har en personlig side.
I noen situasjoner har arbeidstakeren plikt til å si fra
Arbeidsmiljøloven § 2-3 pålegger arbeidstakere å underrette arbeidsgiver eller verneombud om blant annet forhold som kan medføre fare for liv eller helse, og å si fra dersom de blir kjent med diskriminering eller trakassering på arbeidsplassen. Andre lover, instrukser eller profesjonsregler kan gi ytterligere varslingsplikter.
Hva bør et varsel inneholde?
Et godt varsel beskriver så konkret som mulig:
- hva som har skjedd eller fortsatt skjer
- hvor og når forholdet fant sted
- hvem eller hvilke funksjoner som er berørt
- om det finnes dokumenter, meldinger, bilder eller vitner
- om forholdet allerede er tatt opp internt
- hva varsleren mener virksomheten bør undersøke
Varsleren trenger ikke bevise saken ferdig. Arbeidsgiver har selv plikt til å sørge for at varselet blir tilstrekkelig undersøkt innen rimelig tid.
Dokumenter dato og innhold
Skriftlighet er ofte nyttig fordi det blir enklere å dokumentere hva det ble varslet om, når varselet ble sendt og hvem som mottok det. Dette kan få betydning dersom det senere oppstår uenighet om oppfølging eller mulig gjengjeldelse.
Neste steg i Nodin Legal
Se slik varsler du internt, vern mot gjengjeldelse og arbeidsgivers aktivitetsplikt. Dokumentområdet finnes under Nodin Legal dokumenter.