Slik varsler du internt om kritikkverdige forhold

Praktisk guide til intern varsling: hvem du kan varsle til, hva varselet bør inneholde, hvordan du dokumenterer saken og hva arbeidsgiver skal gjøre etterpå.

Du kan alltid varsle internt

En arbeidstaker kan alltid varsle internt til arbeidsgiver eller en representant for arbeidsgiver. Du kan også varsle i samsvar med virksomhetens varslingsrutine, eller via verneombud, tillitsvalgt eller advokat.

Arbeidsmiljøloven krever ikke én bestemt teknisk løsning. Varsling kan derfor skje muntlig eller skriftlig, men skriftlig varsling gir vanligvis bedre dokumentasjon av hva som ble meldt og når.

Start med virksomhetens varslingsrutine

Virksomheter som jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere, skal ha skriftlige rutiner for intern varsling. Også mindre virksomheter skal ha rutiner dersom forholdene tilsier det. Rutinen skal blant annet beskrive hvordan det varsles og hvordan arbeidsgiver mottar, behandler og følger opp varsler.

Hvis varselet gjelder nærmeste leder, bør du bruke en alternativ kanal i rutinen – for eksempel lederens overordnede, HR, daglig leder eller styret, avhengig av organisasjonen. En varslingsrutine bør nettopp svare på hvem som mottar et varsel når det gjelder personer høyt i linjen.

Gjør det tydelig hva du ønsker undersøkt

Arbeidstilsynet anbefaler at den som varsler, sier fra til noen som har myndighet til å gjøre noe med forholdet og gjør det klart at arbeidsgiver forventes å følge opp. Et presist varsel gjør det lettere å skille mellom fakta, observasjoner, antakelser og egne vurderinger.

En praktisk struktur er:

  1. Kort overskrift om hva saken gjelder.
  2. Beskrivelse av hendelsen eller forholdet.
  3. Dato, sted og involverte funksjoner/personer der det er relevant.
  4. Hvilken risiko eller regelbrudd du mener kan foreligge.
  5. Dokumentasjon eller vitner som kan belyse saken.
  6. Om du allerede har sagt fra, og til hvem.
  7. Hvilken oppfølging du ber om.

Ikke spre saken bredere enn nødvendig

Et varsel kan inneholde personopplysninger, beskyldninger og annen sensitiv informasjon. Send derfor ikke varselet til en stor mottakerliste dersom det ikke er nødvendig. God varslingshåndtering bygger på at opplysninger bare deles med personer som trenger dem for å behandle saken.

Hva skjer etter at du har varslet?

Arbeidsgiver skal sørge for at varselet blir tilstrekkelig undersøkt innen rimelig tid. Arbeidsgiver skal samtidig særlig påse at varsleren har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og, dersom det er nødvendig, iverksette tiltak for å forebygge gjengjeldelse.

Varsleren har ikke automatisk rett til alle detaljer om saksbehandlingen eller reaksjoner overfor andre personer. Personvern og rettighetene til den det varsles om kan begrense hva arbeidsgiver kan dele.

Hvis du ikke kan bruke intern kanal

Du kan alltid varsle eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller annen offentlig myndighet. Varsling til media eller offentligheten har strengere vilkår. Les varsling til myndighet eller media.

Se også hva som regnes som varsling og hvordan arbeidsgiver bør håndtere et varsel.

Norge