Psykososialt arbeidsmiljø: hva ble tydeligere fra 1. januar 2026?
Fra 1. januar 2026 ble reglene om psykososialt arbeidsmiljø tydeligere. Her er hva § 4-3 og de nye forskriftskapitlene betyr for arbeidsgivers systematiske HMS-arbeid.
Regelverket ble tydeligere fra 1. januar 2026
Fra 1. januar 2026 ble reglene om psykososialt arbeidsmiljø presisert og tydeliggjort. Arbeidstilsynet understreker at endringene ikke innførte nye grunnleggende krav til arbeidsgivere, men gjorde det klarere hva et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø innebærer og hvordan arbeidsgiver skal jobbe systematisk med det.
Arbeidsmiljøloven § 4-3 og forskrift om utførelse av arbeid må nå leses i sammenheng.
Hva er psykososiale arbeidsmiljøfaktorer?
Psykososialt arbeidsmiljø handler om hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres, og om de mellommenneskelige forholdene i arbeidet. Relevante faktorer kan blant annet være:
- uklare eller motstridende krav og forventninger
- emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
- arbeidsmengde og tidspress
- støtte og hjelp i arbeidet
- mulighet for kontakt og kommunikasjon
- selvbestemmelse og innflytelse
- trakassering og seksuell trakassering
- vold og trusler
Eksemplene er ikke en uttømmende sjekkliste som er identisk for alle virksomheter. Arbeidsgiver må identifisere hvilke faktorer som faktisk er relevante i egen virksomhet.
Kravet er «fullt forsvarlig» – ikke «helt belastningsfritt»
Arbeid kan være krevende uten å være ulovlig. Vurderingen handler om den samlede belastningen, hvor lenge den varer, hvilke ressurser og støtteordninger som finnes, og om arbeidstakerne er tilstrekkelig beskyttet mot uheldige helse- og sikkerhetskonsekvenser.
En viktig del av forebyggingen er derfor balansen mellom krav og ressurser. Høyt arbeidspress kan for eksempel bli mer risikofylt dersom roller er uklare, bemanningen er lav og arbeidstakerne mangler støtte eller påvirkningsmulighet.
Nye forskriftskapitler gir mer konkrete arbeidsmåter
Fra 2026 inneholder forskrift om utførelse av arbeid blant annet:
- kapittel 1A om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet
- kapittel 2A om trakassering og annen utilbørlig opptreden
- kapittel 3A om vold og trusler
Reglene konkretiserer blant annet kartlegging, risikovurdering, tiltak, informasjon, opplæring og arbeidstakermedvirkning.
Arbeidsgiver må jobbe systematisk
Det er ikke tilstrekkelig med en årlig medarbeiderundersøkelse dersom faktiske risikoforhold ikke blir fulgt opp. Arbeidsgiver må kartlegge relevante arbeidsmiljøfaktorer, vurdere risikoen, prioritere tiltak og kontrollere om tiltakene virker.
Hva betyr dette for dokumentasjonen?
Virksomheten bør kunne vise hvilke psykososiale faktorer som er vurdert, hvem som medvirket, hvilke risikoforhold som ble identifisert, hvilke tiltak som er valgt, og når effekten skal evalueres.
Les risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø, risikovurdering av trakassering og vold og trusler.