Risikovurdering av trakassering: kravene fra 2026

Fra 2026 er kravene til systematisk forebygging av trakassering tydeligere regulert. Se hvilke risikofaktorer arbeidsgiver bør kartlegge og hvordan tiltak bør dokumenteres.

Fra 1. januar 2026 er kravene tydeligere plassert i forskrift

Regelverket om psykososialt arbeidsmiljø ble tydeliggjort fra 1. januar 2026. Endringene innførte ikke et helt nytt arbeidsgiveransvar, men presiserte hvordan virksomheter skal jobbe systematisk og forebyggende.

Forskrift om utførelse av arbeid har nå et eget kapittel 2A om trakassering og annen utilbørlig opptreden.

Arbeidsgiver må kartlegge hvor risikoen finnes

Risikovurderingen skal bygge på virksomhetens faktiske arbeidssituasjon. Den bør ikke være en generell formulering om at «trakassering tolereres ikke». Arbeidsgiver må undersøke hvilke forhold som kan skape eller forsterke risiko.

Arbeidstilsynet peker blant annet på:

  • uklar organisering av arbeidet
  • utydelige roller og ansvar
  • uklare oppgavebeskrivelser
  • fraværende eller unnvikende ledelse
  • høyt konfliktnivå
  • kontakt med kunder, brukere eller andre tredjepersoner

For seksuell trakassering kan blant annet alenearbeid, kveld/natt, alkoholservering, jobbreiser og en seksualisert kultur være relevante risikofaktorer.

Ansatte skal medvirke

Kartlegging og risikovurdering er en del av HMS-arbeidet. Arbeidstakerne og deres representanter må involveres, fordi de ofte kjenner faktiske risikosituasjoner som ikke fremgår av formelle rutiner.

Vurder sannsynlighet og konsekvens – og hvem som eksponeres

En god vurdering identifiserer situasjoner, grupper og arbeidsprosesser, og vurderer både hvor sannsynlig en uønsket hendelse er og hvor alvorlig konsekvensen kan bli. Midlertidige ansatte, unge arbeidstakere, alenearbeidere eller personer med mye kundekontakt kan i enkelte virksomheter ha en annen eksponering enn resten av organisasjonen.

Tiltak skal følge risikoen

Tiltak kan være organisatoriske, fysiske eller kompetansebaserte. Eksempler er tydeligere rollefordeling, endret bemanning, opplæring av ledere, tryggere rapporteringskanaler, regler for arrangementer og tiltak mot uheldig kultur eller sjargong.

Tiltakene bør ha ansvarlig person, frist og plan for evaluering. En risikovurdering som aldri fører til prioriterte tiltak, oppfyller dårlig formålet med HMS-arbeidet.

Oppdater ved endringer

Risikovurderingen bør gjennomgås når organisering, bemanning, lokaler, kundetyper eller arbeidsformer endres, og etter hendelser som viser at tidligere tiltak ikke var tilstrekkelige.

Se psykososialt arbeidsmiljø – reglene fra 2026 og risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø.

Norge